Røyking utgjør en stor helserisiko - vi vet at tjæren ikke er bra for lungene og luftveiene, vi vet at karbonmonoksid er dårlig for blodet, og vi vet at karsystemet settes under press, noe som fører til en lang rekke problemer.
På grunn av de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner er det imidlertid helserisikoer forbundet med røyking som er unike for kvinner.
HAR KVINNELIGE RØYKERE STØRRE RISIKO FOR Å FÅ KREFT OG ANDRE LUFTVEISSYKDOMMER?
Lungekreft er et felles problem for begge kjønn, og det har blitt undersøkt om røyking påvirker menn og kvinner ulikt når det gjelder lungekreft.
Forekomsten av lungekreft hos ikke-røykende kvinner er hyppigere enn hos ikke-røykende menn, og en metaanalyse konkluderte med at "Røyking gir tilsvarende risiko for lungekreft hos kvinner som hos menn". (1)
Ifølge den amerikanske lungeforeningenhar antallet lungekreftdiagnoser hos kvinner økt med 87 % i løpet av de siste 41 årene, mens antallet diagnoser hos menn har gått ned med 35 % (2). Dette ser ut til å være et resultat av den økte forekomsten av røyking hos kvinner siden andre verdenskrig.
Det kan være at kvinner generelt er mer utsatt for lungekreft, slik at røyking hos kvinner kan være mer helseskadelig enn hos menn.
Når det gjelder brystkreft, finnes det motstridende studier. En av dem antydet at det ikke var noen signifikant sammenheng mellom brystkreft og sigarettrøyking, bortsett fra hos kvinner over 50 år som var lette røykere. (3)
En annen fant en "beskjeden, men signifikant" økning i risikoen for brystkreft blant kvinner som røyker, tidligere har røykt, røykte mer enn 5 sigaretter om dagen og hadde mer enn 10 "pakkeår" - det vil si 20 sigaretter om dagen i ett år - bak seg, særlig hos dem som begynte å røyke da de var unge. (4)
Ifølge det amerikanske Center for Disease Control and Prevention (CDC) øker røyking risikoen for livmorhalskreft, og dette støttes av det britiske NHS, som antyder at kvinner som røyker, har dobbelt så høy risiko for å utvikle livmorhalskreft.
Andre faktorer kan spille en rolle, som bruk av p-piller i mer enn fem år, å få mer enn fem barn (eller å få barn når man er under 17 år), og at en mor tar dietylstilbestrol mens hun er gravid, kan øke barnets risiko for å utvikle livmorhalskreft.
Kronisk obstruktiv lungesykdom (forkortet KOLS) er betegnelsen på en samling lungesykdommer som gir pustevansker. Det inkluderer emfysem, som er skade på luftsekkene i lungene, og kronisk bronkitt, som er betente luftveier. Når man ser på hvordan røyking påvirker menn og kvinner med hensyn til KOLS, viser en studie at kvinner som røyker, opplever en betydelig raskere reduksjon i forsert ekspirasjonsvolum (FEV) når de blir eldre, sammenlignet med menn. (5)
ER KVINNELIGE RØYKERE MER UTSATT FOR HJERTE- OG KARSYKDOMMER OG ANDRE HJERTESYKDOMMER?
I løpet av de siste 50 årene har antallet kvinner som får diagnosen hjerte- og karsykdommer, økt til samme nivå som hos menn. Det amerikanske helsedepartementet har en avdeling som kalles U.S. Public Health Commissioned Corps, ledet av Surgeon General, som har publisert flere rapporter om kvinner og røyking opp gjennom årene. Rapporten fra Surgeon General viste at risikoen for hjerte- og karsykdommer blant røykende kvinner var kommet opp på samme nivå som hos menn, og dette skyldes at røyking ikke ble vanlig blant kvinner før ca. 25 år etter at det ble vanlig blant menn.
Rapporten fra Surgeon General diskuterte blant annet koronar hjertesykdom og hvordan antall sigaretter og varigheten av røykingen fører til økt risiko for koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag. En rapport fra European Society of Cardiology anerkjente østrogenets beskyttende effekt mot koronar hjertesykdom, men røyking har en "antiøstrogen" effekt, i tillegg til at det øker nivået av lavdensitetslipoproteiner (LDL) - det "dårlige" kolesterolet - som sammen bidrar til å frata kvinner deres naturlige beskyttelse mot koronar hjertesykdom.
HVILKEN EFFEKT HAR RØYKING PÅ GRAVIDITET OG REPRODUKTIV HELSE?
Graviditet er en svært utfordrende tid - ikke at jeg snakker av erfaring - men det må være en alvorlig utfordring for kvinner, ettersom kostholdet og livsstilen deres kan ha stor innvirkning på graviditetens sikkerhet og det ufødte barnets velvære.
En metaanalyse fra American Journal of Preventive Medicine fant at røyking under svangerskapet var en betydelig faktor i tilfeller av morkakeløsning (morkaken løsner fra livmorveggen), placenta previa (morkaken dekker livmorhalsen helt eller delvis), PPROM, som er for tidlig ruptur av fosterhinnen, og svangerskap utenfor livmoren, som er når egget implanterer seg utenfor livmoren (normalt i en av egglederne).
En av de mest tragiske hendelsene som kan inntreffe etter fødselen, er krybbedød - plutselig spedbarnsdød - som innebærer at et spedbarn dør plutselig etter fødselen. Etter at det ble påvist en sammenheng mellom spedbarn som sover i mageleie og krybbedød, har bevisstgjøringskampanjer redusert antallet tilfeller der sovestillingen er en faktor i krybbedød. Studier har også knyttet røyking til krybbedød, og ettersom sovestillingen nå har fått mindre betydning, er røyking blitt en viktigere faktor som det må tas hensyn til. En studie antydet at 30-40 % av krybbedødstilfellene kunne vært unngått hvis alle kvinner sluttet å røyke under svangerskapet. (6)
Ifølge det amerikanske National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion øker tobakksbruk under svangerskapet risikoen for for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og visse fødselsdefekter, samt risikoen for plutselig spedbarnsdød.
Røyking har dessverre også en negativ effekt på kvinners fruktbarhet. En studie har sett på effekten av røyking på eggstokkfunksjonen og fruktbarheten under sykluser med assistert befruktning - medisinske prosedyrer som brukes for å behandle infertilitet. Studien fant at sigarettrøyk hadde en negativ effekt på eggstokkfunksjonen, og at effekten var avhengig av hvor mye som ble røykt og hvor lenge forsøkspersonen hadde røykt (7). Det er verdt å merke seg at de fant at reduksjonen i graviditetsraten etter syklusene med assistert befruktning var relevant for nåværende røykere, men ikke for tidligere røykere.
Studier har sett på sammenhengen mellom røyking og beinmineraltetthet, og mens det hos menn ser ut til at røyking i alle aldre reduserer beinmineraltettheten litt på de undersøkte stedene, hadde kvinner i overgangsalderen eller etter overgangsalderen som røykte eller nylig hadde sluttet å røyke, lavere beintetthet enn kvinner som ikke røykte. Verdens helseorganisasjon har sett på tre metaanalyser som undersøkte sammenhengen mellom røyking og risiko for hoftebrudd, og den rapporterte risikoøkningen varierte fra 31 % til 84 % blant de kvinnelige studieutvalgene. Dette tyder på at røyking sannsynligvis øker risikoen for beinrelaterte problemer som osteoporose (beinsvekkelse), fordi røyking ser ut til å redusere beintettheten ytterligere.
En studie fra Division of Reproductive Health i Atlanta, Georgia, fant en sammenheng mellom bekkenbetennelsessykdom og røyking, og observerte en signifikant økning i risiko for nåværende og tidligere røykere. De observerte ingen sammenheng mellom mengden røyk og risikoøkningen, så selv om det er påvist en sammenheng, er det nødvendig med flere undersøkelser for å fastslå om det er en årsakssammenheng.
HVA ER ALDRINGSEFFEKTENE AV RØYKING?
I tillegg til de indre helserisikoene påvirker røyking også de ytre trekkene våre. Huden vår består for eksempel av fibre med elastin i, og det er dette som sørger for at huden fjærer tilbake i posisjon når den kommer ut av form. Det ser ut til at røyking påvirker elastinet i huden og ødelegger elastisiteten - huden strekker og komprimerer seg ikke som den en gang gjorde. Dette fører til slappere hud og mer synlige linjer og rynker.
Risikoen for huden vår stopper ikke der: Røyking øker også risikoen for hudkreft. Plateepitelkarsinom er en av de vanligste formene for hudkreft, og røyking har blitt knyttet til økt forekomst - en studie i Nederland utført i 2001 påviste en betydelig økt risiko for nåværende røykere, med en mindre betydelig økt risiko for tidligere røykere.
Røykingens negative effekt på håret er et annet interessant område, og det antas at røyking påvirker blodsirkulasjonen slik at oksygentilførselen til hodebunnen reduseres, og at røyking skader hårsekkenes DNA, forårsaker frigjøring av betennelseskjemikalier og skaper ubalanse i proteinene som styrer veksten i hårets vekstsyklus, noe som fører til at håret brytes ned - det blir grått eller skallet, for å sette det på spissen!
HVORDAN HJELPER DET Å SLUTTE Å RØYKE?
Selv om skadene fra røyking kanskje ikke kan gjøres helt ugjort, begynner kroppen å reparere skadene etter kort tid når man slutter å røyke. Som nevnt tidligere er det sannsynlig at nåværende røykere har større problemer med å bli gravide enn noen som har sluttet å røyke, noe som viser at noen av effektene av røyking er til stede for nåværende røykere, og ikke for tidligere røykere.
Ettersom røyking har blitt knyttet til mange av disse problemene, er det nærliggende å tro at det å slutte å røyke vil redusere sjansen for at disse negative effektene inntreffer. Det ser faktisk ut til å være tilfelle for røykerelaterte graviditetsproblemer, der effekten av røyking ser ut til å være mer kortvarig, noe som betyr at røykeslutt forhindrer disse effektene fra å inntreffe.
Å slutte å røyke er en stor utfordring, men det finnes ulike former for nikotinerstatningsterapi (NRT) som tilfører kroppen nikotin uten alle de skadelige stoffene som finnes i tobakksrøyk. Noen former for nikotinerstatning kan brukes sammen, og studier har vist at røykesluttmetoder ofte er mer vellykkede når de ledsages av atferdsstøtte. Gravide bør rådføre seg med legen sin om hvilke former for røykeavvenning som er OK å bruke under svangerskapet.
E-sigaretter og damping har også vist seg å være et nyttig verktøy for røykeslutt, og når de ledsages av atferdsstøtte, kan de være opptil dobbelt så effektive som andre former for NRT. Hvis du ønsker å forbedre helsen din, er disse metodene verdt å undersøke. Hvis du og partneren din planlegger å stifte familie, er disse metodene for røykeslutt helt avgjørende.
KVINNER OG HELSERISIKO VED RØYKING - KONKLUSJON
USAs nasjonale senter for forebygging av kroniske sykdommer og helsefremmende arbeid (NCCDPHP) forteller oss at "For hver amerikaner som dør på grunn av røyking, lever minst 30 med en alvorlig røykerelatert sykdom". Røyking er utvetydig skadelig for deg, uansett om du er mann eller kvinne.
Det ser ut til å være mange tilfeller der kvinner er mer utsatt for skader fra røyking, og disse skadene kan ikke bare påvirke personens helse, men også reproduksjonsevnen og sikkerheten. Å slutte å røyke reduserer mange av disse risikoene, og noen av faktorene bedres umiddelbart, mens andre bedres først over tid når man slutter. Kvinner bør være spesielt oppmerksomme på farene ved å røyke mens de er gravide, og den risikoen dette utgjør for dem selv og for det ufødte barnets utvikling.
Å slutte å røyke vil ikke bare forlenge livet ditt, men også gjøre deg bedre i stand til å nyte livet i de senere stadiene ved å redusere risikoen for sykdom og skader. Å bytte fra tobakk til e-sigaretter er en god måte å få tilfredsstilt nikotinbehovet ditt på, samtidig som du kutter ut alt det skadelige søppelet som finnes i tobakk, og det kan hjelpe deg med å slutte. Hos SMOKO er vi stolte av å hjelpe folk med denne reisen, så ring oss og la oss få deg i gang - for deg, din partner og din familie.
Så hvis du er klar til å slutte å røyke, her er vårt nye SMOKO VAPE POD Starter Kit!
*2024 Oppdatering - Nå kan du få et GRATIS starts ett for e-sigaretter når du kjøper en eske med SMOKO e-sigarettpåfyll! (Cigalike, én per kunde)
REFERANSER
(1) Røyking som risikofaktor for lungekreft hos kvinner og menn: en systematisk gjennomgang og metaanalyse
(2) Lung Cancer Trends Brief
(3) Sigarettrøyking og risiko for reproduktiv kreft hos kvinner
(4) Røyking og risiko for brystkreft i Generations Study-kohorten
(5) Kvinnelige røykere etter perimenopausen har økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom: en systematisk oversikt og metaanalyse
(6) En prospektiv studie av røyking under graviditet og krybbedød
(7) Effekten av røyking på eggstokkfunksjon og fruktbarhet under assistert befruktning