Innholdsfortegnelse
- HVA ER NIKOTINETS HISTORIE OG HVORDAN PÅVIRKER NIKOTIN KROPPEN?
- HVA ER DE POTENSIELLE FORDELENE MED NIKOTIN?
- KAN NIKOTIN FORBEDRE HUMØR OG VÅKENHET?
- KAN NIKOTIN HJELPE KONSENTRASJONEN OG KORTTIDSHUKOMMELSEN?
- KAN NIKOTIN HJELPE MOT ANGST OG DEPRESJON?
- KAN NIKOTIN HJELPE MOT NEVROLOGISKE LIDELSER?
- HAR NIKOTIN EN POSITIV INNVIRKNING PÅ PARKINSONS SYKDOM?
- BRUKER IDRETTSUTØVERE NIKOTIN?
- HAR NIKOTIN VIST SEG Å HJELPE TIL MED VEKTTAP?
- HVA ER NIKOTINERSTATNINGSTERAPI (NRT)?
- HVA ER DE POTENSIELLE FORDELENE MED NIKOTIN - KONKLUSJON
- REFERANSER
Nikotin finnes som et naturlig plantevernmiddel i planter fra nattskyggefamilien, der tobakksplanten er den mest kjente. Hos mennesker virker det både stimulerende og beroligende. Det er svært avhengighetsskapende, og selv om det er et av de minst skadelige kjemikaliene i tobakksplanten, er det avhengighetsskapende - og assosiert med røyking - noe som gjør det til litt av en demon i dagens verden.
Nå som e-sigarettene har eksistert i en liten stund, er vi bedre i stand til å skille nikotin fra tobakk og vurdere effekten av nikotin uten å ta hensyn til alle de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettene. Public Health England hevder at bruk av e-sigaretter er 95 % mindre skadelig enn røyketobakk! I tillegg til dette viser noen studier til og med bevis for at nikotin kan være gunstig på en rekke andre måter.
HVA ER NIKOTINETS HISTORIE, OG HVORDAN PÅVIRKER NIKOTIN KROPPEN?
Etter inntak av nikotin stimuleres binyrene og frigjør adrenalin, noe som fører til økt hjertefrekvens, økt pusteaktivitet, økt blodtrykk og en umiddelbar frigjøring av glukose. Nikotin undertrykker insulinnivået i kroppen, noe som fører til økt blodsukkernivå og potensielt gir samme energirush som sukkerholdig mat. Det frigjøres også dopamin - hjernens eget "belønningskjemikalium" - som kan oppmuntre oss til å være aktive og gi en følelse av tilfredshet. Når nikotinet når hjernen, utløser det frigjøring av ulike kjemikalier som endorfiner, som er kjent for å skape en euforisk følelse.
Historisk sett har tobakk vært dyrket siden minst 5000 f.Kr. og ble opprinnelig brukt som et universalmiddel og hadde andre medisinske formål, i tillegg til at den ble tygget og røykt i piper i gamle seremonier (1). Kanskje var det indianernes gave av tobakk til Christofer Columbus, og deres videreformidling av kunnskapen om planten, som førte til misoppfatningen i Europa om at tobakk hadde magiske, helbredende egenskaper.
Først i 1760 etablerte Pierre Lorillard et selskap i USA som foredlet tobakk til sigarer og snus (2) - tørr snus ble inhalert, mens fuktig snus ble plassert i munnen mellom leppe og tannkjøtt. Det skulle gå ytterligere 140 år før sigaretten ble solgt som et stort tobakksprodukt, og ytterligere 100 år før e-sigaretten dukket opp.
I løpet av 1900-tallet ble de negative effektene av røyking avslørt, og myndighetene begynte å regulere produksjonen og salget av sigaretter. Siden tobakksprodukter inneholder nikotin, og måten man bruker tobakksprodukter på, er forbundet med helseproblemer, har nikotin arvet alle de negative konnotasjonene til tobakk, samtidig som det bare er et enkelt kjemikalie blant mange som finnes i planten. Forståelsen og isoleringen av dette har bidratt til å utvikle NRT - "nikotinerstatningsterapi" - som et middel til å slutte å røyke. Disse metodene omfatter nikotinplaster som frigjør nikotin over tid som absorberes av huden, og nikotintyggegummi og sugetabletter som avgir nikotin som absorberes i munnen.
HVA ER DE POTENSIELLE FORDELENE MED NIKOTIN?
KAN NIKOTIN FORBEDRE HUMØR OG VÅKENHET?
For å finne ut hvilken effekt nikotin har på kontinuerlig oppmerksomhet, arbeidsminne og databehandling, ble det gjennomført en studie bestående av røykere med og uten tobakksdeprivasjon. De brukte 28 røykere i en dobbeltblind, placebokontrollert, intra-subjektstudie (alle deltakerne deltok i hver betingelse) der forsøkspersonene ble fratatt tobakk over natten i 12 timer ved den ene økten og røykte så mye de ønsket før den andre. Hver deltaker ble behandlet med nikotin i form av en nesespray med 90 minutters mellomrom i en styrke på 0 mg, 1 mg og 2 mg i tilfeldig rekkefølge. Før og etter hver dose ble det tatt blodprøver og utført en rekke tester.
I økten med tobakksdeprivasjon over natten presterte forsøkspersonene dårligere på de kognitive testene, og de rapporterte om søtsug og dårlig humør - men nikotin normaliserte disse svakhetene. I økten uten tobakksdeprivasjon presterte deltakerne bedre på den kontinuerlige prestasjonstesten (CPT) og en aritmetisk test i forhold til nikotindosen, men nikotinet hadde ingen innvirkning på arbeidsminnet (3). Ettersom denne studien utelukkende ble gjennomført med røykere, sier *resultatene* noe om hvordan nikotin påvirker de som allerede bruker nikotin regelmessig.
KAN NIKOTIN HJELPE PÅ KONSENTRASJON OG KORTTIDSHUKOMMELSE?
Ved hjelp av nye nevroavbildningsteknikker har forskere vært i stand til å fastslå nøyaktig i hvilke områder av hjernen nikotinet er aktivt. I en fMRI-studie (funksjonell magnetisk resonanstomografi) for å fastslå effekten av nikotin gitt intravenøst hos 16 aktive sigarettrøykere, ble det brukt injeksjoner av saltvannsløsning, etterfulgt av injeksjoner av tre doser nikotin (0,75 mg, 1,5 mg og 2,25 mg per 70 kg kroppsmasse) som ble gitt over perioder på ett minutt i stigende doser, og det ble tatt bilder av hjernen hvert 6. sekund.
En studie viste at nikotin "induserte en doseavhengig økning i nevronal aktivitet i et distribuert system av hjerneregioner, inkludert nucleus accumbens, amygdala, cingulum og frontallappene." (4) Nucleus accumbens spiller en stor rolle i hjernens belønningssystem, amygdala har med følelsesmessig hukommelse å gjøre, cingulum er også involvert i bearbeiding av følelser og atferdsregulering, mens frontallappen er ansvarlig for høyere kognitive funksjoner, inkludert hukommelse, følelser, impulskontroll, problemløsning, sosial interaksjon og motorisk funksjon.
En annen studie vurderte effekten av transdermal nikotinbehandling (plaster) på personer med mild kognitiv svikt (MCI) i seks måneder, alle ikke-røykere. Studien ble gjennomført av 67 personer som ble vurdert ved hjelp av Connors Continuous Performance test, og viste signifikant nikotinindusert forbedring av kognisjon (5). De sekundære vurderingsmetodene inkluderte datastyrt kognitiv testing og pasient- og observatørvurderinger - og disse testene viste nikotinassosierte forbedringer i oppmerksomhet, hukommelse og psykomotorisk hastighet.
En annen studie som ble publisert i januar 2013, viste effekten av nikotin på prospektiv hukommelse - det å huske å utføre en oppgave på et gitt tidspunkt - hos røykere. Ved å sammenligne 18 mg med placebo levert via en e-sigarett ble prospektiv hukommelse målt ved hjelp av Cambridge Prospective Memory Test, og resultatene viste en marginalt signifikant sammenheng mellom prospektiv hukommelse og nikotin.
KAN NIKOTIN HJELPE MOT ANGST OG DEPRESJON?
I en interessant studie ble 40 røykere sammenlignet med 40 ikke-røykere, der deltakerne fikk se en stressfremkallende film. De som røykte sigaretter med høyere nikotininnhold, opplevde redusert angst og aktivering av høyre hjernehalvdel, økt hjertefrekvens og en mer balansert aktivering av venstre hjernehalvdel (i forhold til høyre hjernehalvdel). Dette er viktig, ettersom en annen studie fant at den høyre hjernehalvdelen hos deprimerte personer viste større frontal aktivering sammenlignet med ikke-deprimerte personer (6). Dette tyder på at den angstdempende effekten av røyking muligens medieres av høyre hjernehalvdel.
I tillegg indikerer lokaliseringen av nikotinacetylkolinreseptorer til dopamincellelegemer i det ventrale tegmentale området i hjernen - et hjerneområde med kontroll over prefrontal aktivitet - en annen mulig mekanisme for at nikotin påvirker våre kognitive prosesser.
KAN NIKOTIN HJELPE MOT NEVROLOGISKE LIDELSER?
En studie av Cornelia M. van Duijin og Albert Hofman undersøkte røykevanene før demenssykdommen brøt ut hos pasienter med Alzheimers sykdom - en vanlig nevrodegenerativ lidelse som kjennetegnes av svekket læring og hukommelse - og en kontrollgruppe uten Alzheimers sykdom. Ved å måle røykernes sigarettforbruk i en enhet som kalles pakkeår (antall sigaretter røykt per dag i pakker multiplisert med varigheten av sigarettbruken i år) og klassifisere forsøkspersonene med hensyn til røykestatus og familiær sykdomsrisiko, kunne de observere en sterk omvendt sammenheng mellom røyking og Alzheimers sykdom (7).
Nikotin er også lovende som behandling for andre nevrologiske lidelser. Siden nikotin er et sentralstimulerende middel, kan det forklare hvorfor mange personer med ADHD røyker, ettersom nikotin kan virke på samme måte som de sentralstimulerende medisinene som foreskrives mot ADHD.
Det antas at redusert aktivitet i de frontale og prefrontale områdene av hjernen (hypofrontalitet) forårsaker de negative symptomene ved schizofreni. Personer som lider av schizofreni, røyker ofte, fordi det forbedrer pasientenes prosessering av lyder og kan redusere de negative symptomene ved å øke tilstedeværelsen av dopamin i hjernens kognisjonssentre, som for eksempel i frontal cortex.
HAR NIKOTIN EN POSITIV INNVIRKNING PÅ PARKINSONS SYKDOM?
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom - det vil si at den fører til tap av strukturen eller funksjonen til nevroner (nerveceller) - som forårsaker skade på de dopaminproduserende nervecellene i en del av hjernen som kalles "substantia nigra". Parkinsons sykdom fører til bevegelsesproblemer som skjelving, bradykinesi (langsomme bevegelser), rigiditet (stramhet eller stivhet i lemmer som er mer betydelig enn aldring eller leddgikt ville ha forårsaket) og postural ustabilitet. Epidemiologiske studier viser en sammenheng mellom røyking og lavere forekomst av Parkinsons sykdom. Det antydes at fordi nikotin reduserer aktiveringen av immunceller i sentralnervesystemet som kalles "mikroglia", frigjøres det mindre inflammatoriske kjemikalier som TNF - tumornekrosefaktor. Disse betennelseskjemikaliene skaper et fiendtlig miljø for fremmedlegemer, men noen ganger kan dette forårsake skade på friskt vev.
I dag antar man at nikotin interagerer med de mange typene nikotinacetylkolinreseptorer, noe som aktiverer signaler fra cellemembranen til steder inne i cellen. Disse signalene forårsaker endringer i immunresponsen og trofiske faktorer (vennlige molekyler som bidrar til å opprettholde nevroner og deres forbindelser). Disse endringene har en positiv, beskyttende effekt og tyder på at nikotin, og andre legemidler som aktiverer disse nikotinacetylkolinreseptorene, kan brukes som behandling for Parkinsons sykdom.
BRUKER IDRETTSUTØVERE NIKOTIN?
Fra et idrettslig synspunkt har nikotin en viss nytteverdi - som nevnt tidligere undertrykker nikotin insulinnivået i kroppen, noe som fører til et høyere blodsukkernivå, som igjen betyr at mer energi er tilgjengelig og kan leveres der den trengs. Nikotin virker stimulerende og fører også til økt blodtrykk og hjertefrekvens, noe som gjør at kroppen kan levere næringsstoffer og energi til musklene raskere - selv om disse effektene normaliseres etter hvert som kroppen utvikler toleranse for nikotin. Langtidsbruk hos idrettsutøvere er imidlertid ikke bra, ettersom nikotin og røyking har vist seg å ha en negativ innvirkning på muskulaturen i hjertet.
HAR NIKOTIN VIST SEG Å BIDRA TIL VEKTTAP?
Nikotin øker energiforbruket og demper også appetitten ved å hemme kroppens forventning om mat for å kompensere for energiforbruket. Reguleringen av spiseatferden vår skjer i hypothalamus, som sender signaler om hvor mye mat vi har fått i oss, og setter dette i sammenheng med hvor mye fettvev vi har. Hormonet leptin frigjøres fra fettcellene i forhold til mengden fettceller, og undertrykker matinntaket samtidig som det øker forbrenningen. Selv om noen studier viser motstridende resultater, har det blitt antydet at nikotin kan øke effekten av leptin i hjernen.
Dette er ikke en tillatelse til å begynne (eller fortsette) å røyke for å gå ned i vekt! Tobakksrøyking øker risikoen for blant annet hjertesykdommer og lungekreft.
HVA ER NIKOTINERSTATNINGSTERAPI (NRT)?
En av utfordringene med å håndtere nikotinets effekt på kroppen er at det vanligvis inntas ved å røyke tobakk. Ved hjelp av nikotinerstatningsterapi tilføres kroppen nikotin uten de skadelige effektene av tjære, kreftfremkallende stoffer og andre kjemikalier du får i deg når du røyker sigaretter. Nikotinerstatning finnes i flere ulike former, for eksempel tabletter, plaster og nesespray. For alle som er nikotinavhengige, er dette mye tryggere måter å få i seg nikotin på - problemet er bare at nikotinopptaket er mye større når du røyker. Bruk av NRT i kombinasjon med en e-sigarett eller andre dampapparater kan være en god måte å få et tilfredsstillende nikotintreff på. Når det gjelder røykeslutt, er e-sigaretter nesten dobbelt så effektive som NRT når begge metodene ledsages av atferdsstøtte.
HVA ER DE POTENSIELLE FORDELENE MED NIKOTIN - KONKLUSJON
Det er utfordrende å vurdere helsefordelene ved nikotin på grunn av forbindelsen til røyking. Det er klart at nikotin eliminerer abstinenssymptomene hos røykere og dermed gir bedre kognisjon. Er nikotin avhengighetsskapende? Ja, det er det. Svaret på hvorfor det er slik, kan være fordi nikotin aktiverer deler av hjernen som regulerer og kontrollerer mye av vår livserfaring, og abstinens fra denne aktiveringen har en tendens til å ha en negativ innvirkning. Etter hvert som teknologien for elektroniske sigaretter og dampapparater blir bedre, ser vi større mengder nikotin som tas opp i kroppen, noe som nærmer seg nivåene vi opplever ved røyking. Dette kan være en medvirkende årsak til at e-sigaretter ser ut til å gi bedre resultater når det gjelder røykeslutt enn mange andre alternativer for nikotinerstatning.
Enten du bruker nikotin for å bedre konsentrasjonen, for å håndtere en lidelse eller for å slutte å røyke, er nye metoder som nikotinerstatningsterapi og e-sigaretter en mye sunnere måte å innta nikotin på, bedre enn å håndtere røyking og de skadelige bivirkningene det medfører! Ring SMOKO i dag og bytt til en ny metode, eller prøv en av våre populære startsett med e-sigaretter eller vape!
REFERANSER
(1) Røykingens sosiale og kulturelle historie
(2) Wikipedia: Pierre Abraham Lorillard
(3) Doserelatert forbedring av humør og kognisjon hos røykere som får nikotin nesespray
(4) Nikotinindusert limbisk kortikal aktivering i menneskehjernen: en funksjonell MR-studie
(5) Nikotinbehandling av mild kognitiv svikt
(6) Frontal og parietal elektroencefalogramasymmetri hos deprimerte og ikke-deprimerte personer
(7) Sammenhengen mellom nikotininntak og Alzheimers sykdom.
OM FORFATTEREN
Skrevet av Dan Overgage
Dan Overgage - er en tidligere røyker av 10 år før han ble en klient av SMOKO E-sigaretter. Dan begynte å jobbe med SMOKO for 5 år siden etter å ha sluttet å bruke e-sigarettene våre, og jobber på tvers av vår kundeservice og leder vår innholdsskaping og forskning med et sterkt fokus på alt som har med røykeslutt å gjøre. I løpet av sin tid hos SMOKO har Dan skrevet utallige blogger og rådfører seg med utallige kunder hver dag for å hjelpe dem med å holde seg røykfrie.
